Å blogge er en ting, men det er så mye mer som følger med... For når man gir av seg selv blir man jo på en måte "allemannseie". Folk tror de kjenner deg gjennom bloggen, mange har en mening som kun er basert på hva som levers på bloggen osv osv. Det kjennes litt rart noen ganger. :) Noen andre som føler det samme?
Jeg opplever bare koselige ting med å blogge. Har vel hatt en og annen "sur" kommentar, men det er det slutt på. Jeg har valgt å sperre for de anonyme kommentarene, og det fordi dritten bare haglet inn. Andres problemer, om man kan kalle det det, gidder jeg ikke jeg å få servert på min blogg som er min glede og hobby. Det er jo utrolig hva folk får seg til å skrive rundt omkring. Men nok om det dere. Jeg har ikke fått så mye shit. :)
Som en ganske personlig og ærlig blogger får jeg ofte spørsmål om hvordan det er å blogge. Føler du ikke at du blottlegger alt? Sikkert mange der ute som får de samme spørsmålene. Vel, jeg blottlegger ikke alt. :) Mye, men ikke alt! Jeg har jo mine dårlige dager, mine mer lykkelige og de helt midt i mellom. Akuratt som alle andre.
Det er også mange som sier at de føler de kjenner meg. Hvis dere har fulgt meg en stund gjør dere på en måte det. Jeg er som skriver. Om dere skjønner? ;) Jeg synes det er fantastisk gøy å blogge, men det krever også sitt. Og jeg har gått litt på veggen nå. Er sliten. Rett og slett... Kjedelig, for jeg vil så gjerne! Håper dere er litt tålmodige med meg...
Jeg får mange fine spørsmål rundt omkring. Av folk i butikker, av venner og ikke minst folk som jeg treffer på interiørveiledninger. Og veldig ofte spør folk om tiden. Tar det ikke mye tid??? Hvordan finner du ut hva du skal skrive om, er det ikke mye jobb med bilder, blir ikke Fredrik lei??? osv osv... Mannen har vært litt lei en stund... Men han jobber jo 24/7 selv. Tlf hans ringer og ringer... Det er bare sånn det er her i familen. Vi liker å holde oss busy! :)
Det aller koseligste og som jeg setter mest pris på er dere. Alle som titter innom meg. Og alle som legger igjen en kommentar eller mail. Skulle gjerne hatt mer tid til å legge igjen hilsener i blogglandia selv, men tiden og energien strekker ikke alltid til desverre. Jeg kommer nok sterkere tilbake! Bare å få litt fart i turbomamma igjen nå...
Turbomamma ja... Det var det Jorid som begynte å kalle meg. En søt jente som har hjulpet meg masse med bloggen. Noen av dere kjenner sikkert til bloggen hennes
Noe på Hjertet?
Etter 2 år som bloggevenner fikk jeg endelig møte Jorid for første gang i går kveld. Vi storkoste oss med en Solo og en Pepsi og skravla gikk... Tusen takk for en koselig kveld!!!
Gleder meg til du kommer til Oslo i sommer!
Det var så godt å kunne dele erfaringer og tanker med Jorid i går. Etterlengtet. :)
Litt alenetid på en tirsdag har også vært litt etterlengtet, og det har jeg fått i dag. Middagen nøt jeg alene på Sandvika, og når jeg kom hjem sendte jeg mann og barn på sirkus oppe i Asker. Så nå har jeg fått min dose alenetid, og lengter etter Fredrik og Emmagull. Er vel rett rundt hjørnet tenker jeg.
Det var bare litt om mine tanker, min hverdag og hva jeg setter pris på. Et veldig "meg, meg, meg" innlegg, men litt godt å dele litt mer enn bare "disse lysestakene er fine" inlegg i blant også.
Intet et interiørinnlegg, intet bilde! :)
Vi blogges! Ha en skjøøøønn aften!
Klem