Fraværende i mitt eget liv

Har dere hatt følelsen av å ikke være tilstede i deres eget liv?

Jeg har kjent på den følelsen en god stund, og det har vært forvirrende og vanskelig. Det er nesten ubeskrivelig. Jeg har følt at jeg ikke passer inn noen sted og at jeg ikke har vært meg selv. Har vært fraværende, lei, kald og avisende mot de som er glad i meg. Det var først i går kveld da holdt rundt Emma til hun sovnet at jeg kjente på de varme og gode følelsene igjen. Takk og lov. For jeg begynte å bli engstelig…

Mange av dere kjenner meg ganske godt eller alle disse årene, og det er veldig hyggelig at dere sender meg mail og bryr dere. Takk. Det har vært vanskelig å være Anine på bloggen år jeg jeg ikke har vært meg selv, og det er det fler av dere som har skjønt. Dere er nå fine også da.

Gleder meg over at tiden fremover blir lysere.

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

6 Comments

  1. Hei. Ønsker deg og dere alt godt. Du har en fantastisk blogg å det er utrolig hva du deler. Tror alle kan føle seg “hjemme”på bloggen din. Håper ting blir bedre for deg. God hleg til deg og dine.

  2. Synes det er så fint at du deler og setter ord på dette Anine Man tenker jo lett at ei jente som deg som har alt på stell når det gjelder en nydelig familie, flott hus, spennende jobb og herlige venner har det helt perfekt.
    Men så er det nå en gang slik at vi ikke lenger klarer å lytte til oss selv/ vår egen kropp og psyke når dagene flyr avsted. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver.

    Jeg skal prøve å leve litt mer i øyeblikket og nyte de fine stundene med de jeg er glad i. Håper du også får til det i tiden fremover 🙂

    En varm og god klem fra meg i den ytterste avkrok i Rælingen 😉

  3. Tenker det kan komme av en kombinasjon av å ha mange baller i lufta, vonde og triste opplevelser og egne forventninger til seg selv. Kroppen og psyken sier gjerne ifra om det blir for mye , det er skremmende å oppleve seg selv på en slik måte.Jeg tror du er både snill og mer enn flink nok i alt du gjør, du er ei flott dame, jeg opplever deg som sjarmerende og med glimt i øyet. Ta deg tid til å bare være, det trenger ikke å skje noe hver eneste dag.Klem fra meg.

  4. Synes dette gamle diktet sier det meste .

    DE NÆRE TING
    av Arne Paasche Aasen (1901-1978)

    Ditt sinn monne flyve så vide omkring,det er som du glemmer de nære ting, det er som du aldri en time har fred,du lengter bestandig et annet sted.

    Du syns dine dager er usle og grå, hva er det du søker, hva venter du på? Når aldri du unner deg rast eller ro,kan ingen ting vokse og intet gro.

    Gå inn i din stue, hvor liten den er, så rommer den noe ditt hjerte har kjær. På ropet i skogen skal ingen få svar,
    finn veien tilbake til det du har.

    Den lykken du søker bak blånende fjell, kan hende du alltid har eiet den selv. Du skal ikke jage i hvileløs ring, men lær deg å elske de nære ting.

    1. Enig:)

  5. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det du skriver i perioder hvor vi har mange baller i luften. Det er en travel periode nå med jobb og små barn. Vi får liten tid for oss selv og knapt tid til å reflektere over noen ting. Har du prøvd yoga? Så fint og avstressende. Jeg er eldre enn deg, og jeg vet at jeg følte det slik i lange perioder, men bare vent. Barna vokser til og blir selvstendig, du får mer tid til deg selv og du kan bedre nyte det fine livet du ser ut til å ha. Og, ja, det ligger mye livsvisdom i de kloke ordne til Aasen om “De nære ting”. I vår travle tid glemmer vi det viktigste. Ønsker deg alt godt. Du har en veldig fin blogg og flink på mange områder. 🙂