I det siste har jeg tenkt en del tilbake på da vi forsøkte å bli gravide og hvor takknemlig jeg er for å ha fått to så herlige barn. Alle de årene med det lille håpet hver måned, ikke minst alle de årene med skuffelsen. Jeg har fler i nær krets som forsøker å bli gravide uten at de kan trekke på smilebåndet, så har jeg også de som blir og er det uten at det var ønsket. Urettferdig? Ja, det kan føles sånn… Tenkte jeg skulle dele min historie med dere, om tiden hvor alt var trist og jeg var langt nede. Og om da lykken sto meg bi og jeg fikk Marikken. Et innlegg til de som kanskje trenger det. ♥
Det hele begynte da Emma var 4 måneder gammel. Det var lørdag kveld og vi var i selskap på Hafslo. Jeg klarte hverken sitte eller stå, jeg lå rett ut på en sofa i selskapslokalet og var ganske urolig. Etter en stund så bestemte vi oss for å dra til legevakta i Gaupne. Noen blodprøver senere så kunne legen fortelle meg at jeg var gravid. En slags glede raste gjennom meg samtidig som jeg hadde vondt. Smertene var helt forferdelige. Vi dro hjemover igjen til Hafslo, noe særlig søvn den natten ble det ikke. Søndag, vi setter oss i bilen og vender hjem mot Asker igjen. Vi kommer ikke lengre enn til Lærdal sykehus hvor jeg får en lege til å se på meg. Gravid utenfor livmoren. Det ble en tårevåt tur over fjellet. Mandagen kom og jeg aborterte, noe som i og for seg var bra siden det var utenfor livmoren. Det er farlig at det vokser i egglederen da den kan sprekke. Man kan få indre blødninger og dø. Så på en måte var jeg lettet over at det gikk over av seg selv og jeg slapp opersjon.
Våren kom, vi giftet oss i mai og like etterpå så viste nok en test at jeg var gravid. Og det dagen før bryllupsreisen. Gleden kom, men selvfølgelig med en anelse frykt i bakgrunnen. Var jeg virkelig gravid? På ekte?
Etter ferien dro jeg på ultralyd på sykehuset både mandag og onsdag. De kunne ikke se noe på ultralyden, hverken inne i eller utenfor livmoren. Tilbake på sykehuset på fredag. Der, der er det! Utenfor livmoren igjen. Jeg måtte opereres samme dag, fjerne den ene egglederen. Jeg var knust. Helt utrøstelig. Nå hadde jeg kun en eggstokk og en eggleder igjen, og sjansen for å bli gravid var halvparten av hva det var før.
Årene gikk og vi ble skuffa gang på gang. Du vet den følelsen når du er litt på overtid og håper med hele deg at du er gravid, den har jeg hatt mange ganger.
IVF, det er sikkert tingen! Ja, så begynte jeg på hormoner etter sommeren 2012 for å gjennomføre prøverør. Første forsøk var i boks, og jeg var overbevist på at nå skulle det gå med det ene befruktede egget som de satte inn. Jeg var faktisk så sikker at når mensen kom fikk jeg gå gjennom en skikkelig sorgperiode hvor jeg ikke fungerte i det hele tatt. Runde nummer to var likeså, helt forferdelig. Samme med tredje runde. Begge de to siste gangene satte jeg inn to embryoer for å doble sjansen min. Vi var nå i mai og jeg var glad for at sommeren og en lang ferie lå rett foran oss. En pust i bakken. Etter ferien i august var det egentlig tid for å begynne på hormoner igjen så prøverørsforsøk nummer fire skulle gjennomføres. Men jeg var ikke klar, jeg ville vente til september.
Jeg hadde lagt hele bli gravid styret til side og nøt de siste sommerdagene på festival og sene kvelder med vin og kos. For første gang på kanskje fem år var jeg helt avslappet til hele prosessen. September kom og jeg ventet på “uka” så jeg kunne starte med nesespray og hormoner igjen. Nå var jeg klar. Men mensen kom ikke. Jeg husker jeg snakket med søsteren min på telefonen og hun ba meg kjøpe en test. Ja, det er mye vits sa jeg.
Jeg gikk på apoteket. GRAVID.
Jeg ble gravid, da jeg slappet av og koste meg. Og det med en eggstokk og en eggleder.
Malla Marikken er vårt lille og etterlengtede mirakel. ♥
Så når det virker som at alt er umulig så kan det utrolige skje. Det skjedde værtfall for oss.
Så fint du skriver om noe som er så personlig
Min historic er veldig lik din. Men det ble ingen flere dessverre. Men det er nå 20 år siden…
TAkk for at du deler, tror det er viktig å snakke om. Jeg har selv vært i samme situasjon som deg. Mange IVF forsøk og skuffelser i flere år. Tilslutt ble jeg gravid naturlig etter at vi bestemte oss for å vente litt med neste forsøk. I dag har jeg en fantastik jente på 15 mnd.
Fantastisk! 🙂
Vi skulle egentlig gå gjennom ivf forsøk,da vi hadde prøvd og bli gravide i over 2 år.Da var gleden stor når vi oppdaget vår lille mirakel er ventet til høsten.Så vi slapp ivf da vi fikk det til på selv
<3
Dere hadde mange lesere som heiet på dere i kampen om å få en lillesøster/bror til Emmagull 🙂 Så glad det gikk til slutt for dere! 🙂
Takk . 🙂
Så bra at det gikk fint! Har du sjekket om du har stoffskifteproblemer? De som har det kan nemlig ofte bli gravid utenfor livmoren. Norske leger er ikke så flinke til å sjekke dette, men i land som Frankrike er dette noe som sjekkes ut fort.
Sjekket det, hadde ikke det. 🙂
Flott innlegg ☺️ Takk for at du forteller din historie! Her kom det endelig to gutter på det 8. Forsøket, da hadde vi hatt 7 forsøk offentlig og byttet til det private på siste forsøk
Så mange runder, jøye meg. Det står det respekt av. Herlig at dere fikk to gutter da. 🙂 Lykke!
Takk for flott innlegg. Vi var i samme situasjon men det klaffa heldigvis på 2.ivf. og jeg hørte fra mange at man må slappe av og ta det med ro og jeg tror det er noe i det selv om jeg ble rasende når folk sa det. Men når vi roa helt foran 2.forsøk så klaffa d. Da hadde vi venta og prøvd i 4 år.
Så bra dere kom i mål på 2 runde!
Men når du sier du roet ned og ikke stresset, kan du utdype hvordan du klarte å ikke tenke på barneprosjektet? Regner med det er det du mener med å ikke stresse, for fysisk stress er enkelt å gjøre noe med. Nå er det også ulike årsaker hvorfor man ikke blir gravid, er det funnet feil hos kvinnen eller mannen, så er disse rådene om å slappe av ekstremt provoserende!!
For min del var det at jeg ikke tenkte så mye på det den måneden det skjedde, hadde vel nesten gitt litt opp. Ikke så lett det der…
For min del “kutta” ej ut heile greia veldig bestemt. Dreit i å følge alle råd, ete sunt gjøre ditt og datt, rett og slett ga meg selv pusterom fra alle råd og meninger. Rett og slett senka krav og egne forventninger. Ble litt pessimst og heller tenkte dette går til hel…! Og da klaffa d! 😉 pluss en anna sak ej e hellig overbevist om selv om leger mener motsatt: hadde 2 ferskforsøk og brukte første gangen progesterom i 14dgr som sykehuset sa. 2. Gangen brukte jeg i 3 mnd. Trappa ned til 2 lutinustabl. Daglig siste 3 uker. Overlykkelig for at ej gjorde. 27 uker på vei nå
Fantastisk. 🙂
Fantastisk, gratulerer så masse med barn i magen.❤️ Lykkelige avslutninger liker vi, og det gir motivasjon!
Så “godt” at det er flere. Har prøvd siden oktober 2014. Mistet tre ganger. Kjenner godt til nedturene du snakker om! Det værste er når folk spør “skal ikke dere få barn snart da?”
Takk for at du skriver det mange av oss sliter med! Men det viser også at det er håp:) Nyt morsdagen, gleder meg til den dagen det kanskje er min tur!;)
Så utrolig flott innlegg. Det er tøft å åpne seg om noe så personlig. Jeg ble gravid som 19-åring, to dager før termin døde vår lille gutt i magen. Det har vært (og er) ufattelig tøft, men vi har lært å leve med sorgen. Jeg var heldig og ble gravid igjen raskt, fødte nr to ett år etter vi mistet vår lille engel. Etter en sånn opplevelse har jeg lært at å få barn, som jeg trodde var det mest naturlige i verden, ikke alltid er så lett. Ønsker deg og dine en fin onsdag <3