Det forbanna presset har tatt knekken på meg

Hei dere! 

Noen ganger så skjønner jeg ikke bæret av hva som skjer med meg. I går var en sånn dag… Vi hadde bryllupsdag. Fredrik kommer inn med røde roser til frokosten, så happy med en liten kommentar på at “jeg vet du ikke liker røde roser, men rødt er kjærlighetens farge”. Jeg takket pent, snittet de opp og plasserte de et sted de ikke er så synlige. I stedet for å glede meg over at Fredrik hadde gjort noe hyggelig så jeg på rosene og irriterte meg over hvor stygge jeg synes de var. Resten av dagen gråt jeg en god del. Ikke pga rosene, forstå meg rett. Men fordi jeg bare ikke klarer å være “superAnine” mer og være glad for alt. Lufta gikk ut av meg, endelig! Da de ringte fra barnehagen og spurte etter mer klær til Malla så rant det over. Hva i huleste er det som skjer med meg? Ja, jeg er sliten… Men dog. Tanker som bør jeg være alene litt, er jeg en dårlig mamma og kone, hvorfor får jeg ikke til det jeg vil, jeg har vondt i ryggen osv. Helt utrolig hvor flink man kan være til å være slem mot seg selv.

Jeg føler jeg ikke strekker til. Jeg får ikke gjort alt jeg vil og jeg oppfører meg som en skikkelig drittkjerring. Og det ovenfor meg selv. Det ingen andre som stiller de høye kravene.

Det forbanna presset man ubevist legger på seg selv er noe tull, og det vet jeg så innmari godt. Men det kan komme selv inn til meg som i utgangspunktet er så fornøyd ellers.

Man skal gjerne være en god kone og mamma, lage sunn mat, trene, se smashing ut, tjene masse penger, være blid, si ja til alt mulig osv. Vet dere hva, jeg er drittlei alt det der. Jeg må ha tid til å pleie meg selv og mine interresser jeg nå. Så må hu der som prøver å overbevise meg om at jeg ikke er bra nok reise til dundas. Hvorfor hun slapp inn i utgangspunktet er vel bare fordi jeg er sliten. Men nå er det nok! Og jeg er mer enn bra nok selv om jeg hopper over en treningsøkt og ikke fresher meg opp hver bidige dag. Let’s go back to normal! Ah, det skal bli så godt…

røde roser

Og så skal jeg sette de røde rosene ned på stuebordet…

Takknemlig for at jeg ikke er perfekt. Og for at Fredde holder ut med meg. ♥

Til de av dere som kjenner dere igjen, finn frem jekken og jekk ned på krava. 🙂

Klem A

16 Comments

  1. Endelig har du skjønt det……. Nyt livet, ungene og mannen din…..

    1. villavonkrogh

      Will do. Nyter de fra før av da… Men kan bli enda flinkere på det. 🙂

  2. Ja, stopp nå før det går for langt.
    Jeg gjorde ikke det, og smalt rett i veggen i høst og sykemeldt i en lang periode. Jeg var helt ferdig.
    Husket ikke at jeg hadde kjørt bil når jeg kom frem dit jeg skulle en gang. Hjertebank om natta. Ikkje bra.
    Sliter fremdeles med korttidsminne, men det kommer nok tilbake. Hjernen og kroppen fikk seg et lite sjokk.
    Jeg har lært masse. Er ikke helt i mål, men jeg er hvert fall mye nærmere.
    Så nå jobber jeg med å senke kravene. For det er som du skriver, det er vi selv som setter de for høyt. Ikke de rundt oss. Jeg skulle helst lage all mat fra bunn, huset skulle skinne til enhver tid. Skulle være best på jobben. Best i alt. Går ikke det vet du.
    I stedet var jeg ei skikkelig heks hjemme. Æsj. Stakkars mann som holder ut.
    Jeg har begynt å tenke litt annerledes:
    Det er lov å si nei, ofte.
    Halvfabrikata funker ypperlig når tida ikke strekker til!
    Me-time burde vært lovpålagt, jeg prioriterer å gjøre det som gir MEG glede og energi
    Hybelkaniner har følelser de å!
    Sommerkropp? Kropp er kropp, så lenge man er frisk. Det er det viktigste.
    Vi har bare ett liv. Det kan ikke kastes bort på fjas.

    Jeg begynte også med Yoga. Og det fungerer veldig bra for meg hvert fall. Kroppen roer helt ned. Anbefaler det. 🙂

    Lykke til, og ta vare på deg selv! 🙂

    1. villavonkrogh

      Takk for at du deler. Klem fra meg

  3. Amen !!

  4. Hei fine deg! Så herlig å lese. Kjenner meg SÅ godt igjen. Sjonglere barn, mann, jobb, familie, venner, hus, trening, kropp etc. Herregud, det er jo til å bli crazy av!
    Stemmer veldig for å jekke ned kravene til seg selv, og bare nyte livet mer. Skal vi virkelig sitte på gamlehjemmet og tenke tilbake på hvor hardt vi strevde for å være “perfekte”? Jeg vil heller sitte der og tenke på alle de deilige minnene fra tiden jeg hadde sammen med de jeg bryr meg om, og drikke prosecco! 😉
    Skål! 😉

  5. Med min jobb er jeg den første til å støtte ” jekk ned”

  6. Har ikke barn, er bare stemor. Men det er alltid noe stress og kaos hos oss. Min samboer er vel den mest ustrukturerte som finnes Tid og sted vet han ikke hva er. Vi har hytte vi drar til tvert det er frihelg, og nå jobber jeg også litt på trygdeboligen der jeg kommer fra, hvor vi har hytte. Føler aldrig jeg strekker til, slanker meg annenhver dag… Men pyttpytt! Ikke stress slik, du er topp som du er. Håper du tenker på deg selv og koser deg med ting slik de er. Om rosene er røde, så vær glad du blir husket Elsker å følge deg/ dere på bloggen, insta og snap Ta vare på hverandre, livet er for kort til å bruke tid på ikkeviktige ting

  7. Ta signalene før det får gått for langt. Jeg lytta ikke til kroppen min i mange år, så plutselig smalt det. Var sm i mange mnd. Utviklet angst og depresjon. Men jeg er nå helt frisk etter jeg lærte å lytte til kroppen. Trener litt til og fra når jeg ikke jobber kveldsvakt. Yoga er en fin aktivitet.

  8. Student1

    Kjenner seg igjen ja

  9. Kjenner meg såå igjen Fra en interiørentusiast til en annen Som å høre meg og mannen med de røde rosene Men jeg er så enig med deg og bra sagt..alt trenger ikke være perfekt!! Vi trenger ikke være perfekt!! Godt å ta en pause iblant og bare være..bare nyte livet de små tingene og ikke tenke så forbaska mye Har og hatt en slik periode så nå blir det andre boller her au Takk for ærligheten

  10. Jeg har sett dette “mellom linjene” en stund på bloggen din, kjære Anine. Det er bra at bobla sprakk nå. Selv endret jeg på mye for noen år siden og det var helt avgjørende både for meg , helsen min og de 2 jeg er mest glad i <3. Det går fint an å roe ned, si nei, delta på kun det man vil og har lyst til , og dermed få glede og harmoni i livet.Tar man ikke signalene på alvor og heller velger å strekke seg litt lengere så vil det gå galt. Årene går fort og det å vært til stede i øyeblikkene.. både sammen med andre og når man er alene, tillate seg selv å puste og kjenne etter viktig.Tenker det samme gjelder for de unge som enda ikke har lært seg at livet er på ordentlig og ikke vil snap, twitter, facebook og sms…Du er mer enn bra nok på alle områder og unik, da det finnes bare en av deg 🙂

  11. …og ikke VIA snap, twitter…skal det stå i inlegget mitt over 😉

  12. Cecilie T

    <3

  13. Det beste og “fineste” innlegget jeg har lest på lenge <3
    Ta vare på deg selv og din fine familie.

  14. Denne var fin – og til å kjenne seg igjen i!!

Leave a Reply to villavonkrogh Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *