God kveld i stugo!
Da var det jammen meg helg igjen, og denne skal foregå litt roligere enn de forrige. Ingen lange lister med hva som skal gjøres, skal rett og slett bare bruke tiden min med familien. Det skal bli så kos.
Det siste året så synes jeg det har vært en del ting som har vært ekstra utfordrende, blant annet å blogge. Og jeg har egentlig ikke helt forstått hvorfor før nå nylig. Det er en ensomhet og en sorg som har vært i meg ganske lenge som på en måte hemmer meg. De fleste av dere kjenner nok til årene hvor vi førsøkte å bli gravide, rundene med prøverør, svangerskapene utenfor livmoren og nå sist hvor jeg mistet fosteret i uke 13. Perioder hvor jeg har følt meg alene i sorgen om å ikke få et barn til. Ikke det at jeg nødvendigvis har vært alene om det, men det kan fort føles slik når man er den som ikke blir gravid eller mister det. Det har vært ganske tårevått i mange år.
Men den ensomheten kommer fra lenge før det var snakk om barn. Jeg har ikke alltid “passet inn” og jeg har til tider følt meg veldig alene selv om jeg har hatt nære venner og familie i livet mitt. Det er helt merkelig at jeg som har både mann, barn, nær relasjon til familie og gode venner sliter med ensomhet. Men det er altså fullt mulig.
Før da jeg blogget hyppigere så følte jeg en veldig glede over å blogge og formidle, og det savner jeg. Malin og jeg snakket om dette over lunsjen i dag, om hva bloggen betyr for meg. Og da ble jeg påminnet om hvor viktig den er og gleden jeg har hatt av den. Jeg så gjerne finne tilbake og ikke skjule meg og ensomheten min noe mer. For jeg har muligens holdt tilbake for å beskytte meg selv, men det trenger jeg jo ikke. Jeg har jo de varmeste og fine bloggleserne i verden.
Og mann, ikke minst. Nå skal vi dele en flaske vin og skravle litt. Noe vi gjør så altfor sjeldent.
Ha en fin helg alle sammen. ♥
Klem Anine
<3
Kjære deg, kjenner til og på den ensomheten du skriver om. Merket den tidlig i barndomen og den har fulgt meg siden. Tenk et så flott menneske som deg har det slik også. Stor klem og takk for at du deler
Klem tilbake Rita.
Flott er du både på innsiden og utsiden ❤️
Tusen takk Christel.
❤️❤️❤️ Kos dere med rødvin og prat og god helg 🙂
❤
Du er så utrolig herlig Anine og jeg elsker bloggen din. Du er også en utrolig vakker dame som jeg synes har lyst i glede selv om jeg skjønner at ikke alt alltid er en dans på roser. Jeg og min man er i noen lunde samme situasjon med prøverør og slikt selv så jeg kan godt relatere. Jeg har aldri grått for noen i mitt liv så mye som da du posta bilde av deg på bloggen etter at dere mistet babyen deres. Jeg føler sånn med deg. Å miste er en utrolig tapsfølelse som det tar lang tid for oss mammaer å bearbeide. Jeg tenker stadig på lille hjertet som sluttet å slå i uke 8 for 3 år siden. Selv om vi har velskapte barn i dag er det noe man i tid og stunder tenker på. Jeg ville bare si at følelsene dine er du ikke alene om og at man av og til selv i et rom fullt av mennesker av og til kan føle seg ensom. Ta vare på deg selv og dine ❤️❤️ god helg
Hei Dina. Så fine ord fra deg, blir helt rørt jeg. Sender deg en varm og go’ klem.
Takk for at du deler
Åh, dette innlegget gikk rett i hjertet<3 Jeg føler med deg i det å føle seg annerledes! Selv om man blir oppfattet som "vellykket" og veltilpass, så er det alltid den lille følelsen av å være annerledes og litt ensom der. Trøst deg med at vi er flere som kjenner på det! Takk for at du deler og gjør verdens litt mindre ensom et øyeblikk for sånne som meg:-):-)
Føler med deg i miste og lengte<3 Det er en sorg som har tatt plass i hjertet ditt og som bare tiden kan gjøre mindre skarp… Men delt sorg er halv sorg, så ære være deg som er åpen om dette<3
Takk Thea.
Det er godt og sette ord på ting, lykke til Anine. Tross at jeg kun «kjenner» deg gjennom bloggen, virker du som et sprudlende vesen. Og finner ofte inspirasjon her inne. Savner nok litt de interiørtipsene som var hyppigere før i tiden. Men har fulgt deg fra før trappen i hallen var på plass. Må si jeg elsker det rommet. Og i mine øyne den vågale tapeten på vaskerommet, den dytter meg for noen år siden ut av komfortsonen:)
Så hyggelig at du har fulgt meg så lenge Siri. 🙂 Tusen takk.
Synes det er så fint at du deler det som ikke er bare solskinn også. Har blitt så fascinert av deg, og heier på deg! Selv føler jeg meg så ensom til tider at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, selv om jeg har mann,barn, et nydelig hjem og fine venner. Men når man allikevel ikke føler man har en man kan ringe og be på kaffe…
Du er herlig!
Jeg synes det er viktig å belyse virkeligheten på alle plan, ikke bare det perfekte. Det er nok av det der ute. 🙂 Vi er nok mange som føler det samme, en rar ensomhet. Go’ klem til deg Mia.
Åhh, så fint at du skriver om det- sender noen varme tanker til deg! Leste bloggen din for flere år siden, men av mange grunner har det vært lite blogglesing i lengre tid. Og så plutselig kom jeg over bloggen din igjen, og det var så koselig! Ha en fin førjulstid:)
Takk Mia. Og velkommen tilbake. 🙂 Ha en fin førjulstid du også. Klem