God mandags morgen!
Enn sånn natt igjen hvor man våkner og tankene begynner å surre på alt man skulle ha gjort og skal gjøre. Har jo ikke sjangs til å klare å sovne inn igjen. Får prøve å lure inn en liten hvil mellom avtalene i dag.
Vår kjære familie har dessverre både en far og en mor som er ganske så slitne om dagen. Det er en sammensetning av hyttebygging og alt rundt det, baby, to aktive barn, mye jobb, et par hunder og litt for dårlig helse som utgjør det jeg vil kalle en litt tøff tid. Men vi er nå klar over situasjonen og må bare komme oss gjennom den.
Derfor det er det superviktig at vi spiser bra mat og får tid til litt hvile og ikke minst trening. Og at vi gir hverandre litt slækk, der må jeg ta meg sammen faktisk. Vanligvis har Fredrik enorm kapasitet og jeg er vant til at han rår over alt, men ikke nå. Han trenger å få litt fred.
Jeg har vært ganske så mye på farten siden jeg fikk Alfred, men det må jeg slutte med. Har sagt det før, men jeg fryktelig dårlig på det. Lysten på å gjøre ting går som regel foran fornuften hos denne kråka her. Jeg må bruke den lille tiden vi har på dagtid til å være med han og komme meg i form. Roe ned litt… Jeg får ikke rukket alt. Jeg er så sliten at jeg gråter av de minste ting.
Jeg får bruke tiden min litt mer hjemme, prøve å kose meg selv om kjøkkenet ikke er like rent og ryddig hele tiden. Utfordring for fru støv på hjernen kan jeg love.
Og sånn går nå dagene… Tenker de vil bli bedre.
Ønsker dere en fin start på uka.
Klem Anine
Stakkars deg må du være våken mesteriden av natta❤️
Hei Anine!
Må bare sende deg en liten styrke klem❤️For bare et lite år tilbake hadde vi det på akkurat samme måte slik som du beskriver det, hvor vi begge var helt på felgen. Det er tøft og tungt når det står på, men det går over – jeg lover!
Salaten såg fantastisk god ut kan du legge ut oppskrift?
Nr tre veltet lasset for oss en stund. Men det blir bedre! ☺️
Uff, ja det er vel ikke uvanlig. Får bare ta en dag av gangen. 🙂 Ha en fortsatt fin uke.
Her fikk vi nummer tre i januar og er umenneskelig slitne begge to (og vi bygger ikke hytte!). Har bare akseptert at huset ikke kan være strøkent til en hver tid akkurat nå, men det blir vel bedre etter hvert vil jeg tro Husk at en god soldat hviler når han(hun) kan ❤️
Hei Anine! Fikk lyst å dele min erfaring med deg. Hvis det kan hjelpe deg å ikke falle i samme felle så er det verdt å dele Jeg fikk mitt 3.barn for 5 år siden og da hun var noen dager gammel kjøpte vi drømmehuset. Jeg har alltid vært ei jente med stor arbeidskapasitet, livslyst og det som hører med. Vi fikk flyttet og gjort det vi skulle men et år etter sa kroppen min pang. Jeg fikk den ene autoimmune sykdommen etter den andre. Allergi, tarm, tinnitus, ja masse. Nå skal det syes at vi i tillegg hadde alvorlig sykdom i familien som var ekstra påkjenning. Jeg har enda ikke klart å komme tilbake til «livet». Hver gang jeg prøver sier kroppen ifra og en ny smell kommer. Så det siste året har jeg jobbet med å begynne fra bunn. Har begynt med å styrke kroppen min med riktig mat, trening når jeg orker, akupunktur og mindfullness. Det går sakte men sikkert fremover. Det jeg vil frem til er, det er såååå lett å kjøre seg selv ned i grøfta, men det tar så sinnsykt lang tid å komme seg opp igjen. Hør på kroppen din, ro ned, gjør ting som gjør deg glad og kjøp deg hjelp, Dvs vaskehjelp. Huset mitt har aldri vært så støvete og rotete som de siste årene, men når kroppen min ikke orker så er det ikke så mye å gjøre med det. Ønsker deg masse lykke til, vær snill mot deg selv for du er ei super jente! (Du stylet leiligheten min for mange år siden før salget og fikk en gog følelse av deg. Og ja, jeg også er ei av de som sanser mer enn dama i gata ). Klem fra A
Tusen hjertelig takk. Det var vedlig raust av deg å dele. Håper du kommer deg. Ønsker deg en riktig så fin helg. Nyt de fine øyeblikkene. Klem fra meg