Hei dere!
Ikke i min villeste fantasi hadde jeg forestilt meg at jeg etter barn nummer tre skulle skrive disse ordene her. Jeg elsker kroppen min!
Ja, jeg er nesten litt forelsket i meg selv til tross for at jeg veier 9 kg mer enn hva jeg vanligvis gjør. 79 kg og har aldri vært mer glad i kroppen min. Mer fornøyd har jeg jo vært, men mer glad i har jeg ikke vært.
Svangerskapet med Alfred var relativt tungt, så det å holde seg i form var ikke noe tenke så mye på. Jeg måtte bare komme meg gjennom og bruke energien min til det som var det viktigste, nemlig barna. Det er kanskje derfor denne gleden av å trene har kommet så veldig nå etter jeg begynte å trene igjen. Jeg kjenner at jeg sakte men sikkert klarer mer og mer. I dag hadde jeg et ønske om å løpe 5 km, men ga meg etter 4. Bra nok det! Det er helt greit å fire litt på forventingene i blant. Man klarer det man klarer.
Tiden er inne for å gjøre gode ting mot meg selv. Tenker det er fler som får utbytte av det i en mer fornøyd Anine. Så får disse kiloene som gjør blant annet fjeset litt rundere gå av når de føler for det. Selv utålmodige meg har forsonet seg med at det tar den tid det tar. Og på veien dit skal jeg fortsette å sette pris på kroppen min akkurat slik som den er. Bittelitt mer beveglig fra uke til uke, fantastisk!
Trening gjør deg glad har jeg en venn som sier, det er sikkert og visst!
Klem Anine
Tusen takk Anine, for at du deler. Det er så inpirende, og jeg tror man må være glad i det man har for å få til en endring.
Hurra for kvinnekroppen
Caroline
Det er nok sant. Tenker ofte på faren min som ble påkjørt og måtte amputere benet sitt. Han som elsket å gå på langrenn over alt på jord. Det mistet han den dagen. Er viktig å elske seg selv for den man er, ikke den man ønsker å bli.
Veldig bra budskap og flott at du setter fokus på det. Men når jeg ser på bilde av det ansiktet som skal være rundere pga vekten, så skurrer det. Du ser jo helt smashing ut. Og da blir jeg egentlig litt lei meg. For hvis du mener det er negativt, og du kaller dette å være rund i ansiktet, hva er jeg da? Da må jo jeg se virkelig fæl ut. Jeg har også noen kilo for mye, og jeg ER rund i ansiktet på grunn av det. Og akkurat i dag er jeg litt sår på det, fordi jeg har sittet i lunsjen og hørt på kolleger lire av seg hvor kunnskapsløse overvektige mennesker er, og at det er helt forkastelig at de ikke tar grep. Selv er jeg litt overvektig som følge av sykdom og bivirkning av medisin. Men jeg føler meg likevel stigmatisert som dum og tiltaksløs. Jeg ble først glad av å lese innlegget ditt, men gleden varte altså bare til jeg så bildet. Jeg blir helt matt av folk som har noe få kledelige, nesten usynlige kilo på kroppen som sier; se hvor feit jeg har blitt. Jeg håper virkelig ikke du er en av dem.
Må jo få si tusen takk for det. Jeg føler meg fin med de ekstra kiloene jeg. Og ganske fornøyd med bilde selv om jeg er rundere enn hva jeg vanligvis er. 🙂 Man trenger nødvendingvis ikke ha noen kg “ekstra” for å være rund i fjeset heller forøvrig. Vi er jo alle satt sammen forskjellig. At folk sitter å rakker ned på at overvektige ikke tar grep er jo i grunn bare bånn i bøtta. Vi har ikke alle samme forutsetninger, behov, ønsker osv. Det er ikke noe folk egentlig har noe med å rakke ned på synes nå jeg. Men det er typisk folk, er det ikke? Vær glad i den du er nå, ikke den du “drømmer” om å bli. Du må ikke føle deg dum eller tiltaksløs, drit i de!
Du ser helt fantastisk ut om dagen, godt humør og glede er viktigere enn hva vekta viser! Kos deg på trening
Jeg fikk baby noen uker etter deg; hvordan klarer du å løpe uten å få vondt i puppene??? Jeg får så sykt vondt 😀 Hjelper ikke med en god trenings BH… Du er flink!
Å, jeg har ikke melk jeg dessverre. Har aldri fått ammet disse barna noe særlig. Skjønner det kan være en utfordring. Gå i motbakke er kanskje bedre? 🙂